Linda har fått lappen

Linda har fått lappen!! HURRA!!!!!!:D gratulerer så mye!! *vrom vrom*

Tanker etter UMkveld

For noen uker siden var jeg på møte på um på lørdagskvelden i Gand kirken der jeg går. Denne kvelden var helt spesiell, fordi det var lovsang og vitnekveld. Her kom det opp mye som gjorde inntrykk på meg. Og det jeg satt igjen med har jeg tenkt over helt siden da, fordi jeg har ikke klart å definere følelsen.

Nå har jeg funnet ut at følelsen var en blanding mellom redsel, fortvilelse og irritasjon. Dette var ikke irritasjon pga det folkene sa eller fordi lovsangen var dårlig. Tvert imot.

Lovsangen og vitnesbyrdene var så bra at de fikk meg til å sammenligne det med meg selv og mitt liv. Og mine tanker.

Hva jeg tenker om meg selv. Hva jeg tenker om andre. Hvordan jeg oppfører ovenfor andre. Hva folk tenker om meg. Hva Gud tenker om meg. Dette er ting jeg vet mye om hva jeg BURDE tenke eller BURDE tro på, men jeg tror rett og slett mitt hodet er litt for tykt... Det trenger ikke helt inn.

Jeg VET jeg burde tenke at jeg er noe, men de dagene jeg bare plaprer hull i hodet på folk av teite Solfridting, klarer jeg ikke å tenke dette...

Eller de gangene noen tuller med ting som er ømme for meg, f.eks. selvbilde. Da klarer jeg ikke tenke at Gud faktisk er glad i meg uannsett. Eller gangene jeg synder og gjør dumme ting (og det skjer ofte) klarer jeg ikke å tenke at Gud kan være glad i meg uannsett hva. Og hva med de andre? De er så mye bedre enn meg. Jeg klarer bare ikke å få dette inn i hodet mitt... og det plager.

En ting som også kom opp på dette møtet var selvbilde og mobbing. Mange, jeg tror det er flere enn vi vet, har hatt et eller annet slags problem i barndommen. Enten med familie, på skolen, blandt venner e.l.

Dette tror jeg er veldig viktig at vi er obs på slik at vi ikke tråkker på andres følelser. Jeg tar meg i MANGE ganger at jeg sier ting som jeg tenker på rett etterpå at jeg ikke skulle sagt det...

Og jeg har også vært oppi en del ganger at folk har sagt ting som spøk til meg og jeg har tatt mer nær av det. Og jeg øver meg stadig vekk på å gi beskjed til de når dette skjer, men det er ikke lett...