MINE følelser

Hvem bestemmer egentilg over følelsene mine?
Du?
Jeg?
Media?
Venner?
Kollegaer?
Familien?

Hva om noen sier "opp med humøret", har jeg hjerte nok til å ikke sette på meg en maske med "nå er jeg glad igjen" smilet? Og hva vil konsekvensene være viss jeg tårer å vise et trist fjes? Hvordan vil stemningen blandt venner da være?
Og hvis en kommer bort å spør "hvordan går det?", blir det da egentlig oppfattet som klagende å si sannheten? Det riktige er jo egentlig å være seg selv, men hva om det påvirker vennskapet?

hm...mye grubling for tiden:)

Alt du hater i deg selv - skal du tilgi

Alt du elsker i deg selv - skal du tilgi

Alt du skammer deg over

Alt du er stolt av

Alt du vil sjule

Alt du vil vise

Alt som ikke ble som det skulle

Alt som ble, men ikke skulle blitt

Alt du er

Alt du vil være

Skal du tilgi deg selv.

Dette med tilgivelse er noe jeg synes er vanskelig. Jeg vet du blir tilgitt viss du ber om tilgivelse, men hva om du ikke føler det slik? Hva om noen ting bare ikke kan gjøres nye igjen? Og er egentlig alle synder like? Av og til føler jeg at noen synder ikke kan bli bra igjen. Hvordan får du en "etterhengende" synd til å slutte å gjør vondt?

Hurra!!:)

17. mai

Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter,

jeg skal gå i toget og jeg er så glad!

Du kan tro jeg skal nå synge ut av alle krefter,

svinge flagget mitt å rope høyt HURRA!

Ser du flagget mitt, rødt og blått og hvitt.

Det skal vaie fritt og vise seg.

Frisk og vakkert er det som vårt kjære gamle Norge,

Ja, det landet er vi glad i du og jeg.

Hurra, hurra,, hurra...ur:) for 17.mai:)

Med sikret leilighet, overnatting hos Linda, tid med Magnar, tid med venner, grilling og is....og masse meir:) Viss 17.mai er barnets dag så er jeg et barn:)

grubling etter UM på lørdag..

Hvilke tanker har en om seg selv og andre?
Sånn EGENTLIG, hva tenker du om deg selv? Hvem er du? Lever du som deg selv, eller lever du sånn du burde vært? Tørr du å være deg selv? Hvem og hva påvirker hva du tenker, og hvor ærlig er du egentli med deg selv og andre? Føler du deg elsket? Er du elsket? Har du mange begrensinger? Ser du begrensinger eller muligheter? Tilstår du feil, og hvilke feil tilstår du da? Tilgir du, og blir du tilgitt? Og viss du blir, føler du EGENTLIG at du blir tilgitt?
Er du personen som lever for andre, eller er du personen som snakker om å leve for andre? Er du personen som snakker MED andre, eller er du personen som snakker OM andre?

Alt dette og mere til snakket Randi om på lørdag, og det var SÅ bra! Jeg følte meg iallefall truffet, og jeg ble gira på å leve ut min identitet og finne ut hvem jeg EGENTLIG er.. fordi jeg nok kan svare negativt på en del av de spørsmålene opp forbi..