Hvem bestemmer egentilg over følelsene mine?
Du?
Jeg?
Media?
Venner?
Kollegaer?
Familien?
Hva om noen sier "opp med humøret", har jeg hjerte nok til å ikke sette på meg en maske med "nå er jeg glad igjen" smilet? Og hva vil konsekvensene være viss jeg tårer å vise et trist fjes? Hvordan vil stemningen blandt venner da være?
Og hvis en kommer bort å spør "hvordan går det?", blir det da egentlig oppfattet som klagende å si sannheten? Det riktige er jo egentlig å være seg selv, men hva om det påvirker vennskapet?
hm...mye grubling for tiden:)
Tuesday, May 22, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Eg syns me alle ska ver oss sjøl. Å viss det påvirke vennskape på en dårlig måte, kanskje det ikkje e så godt vennskap då? Egentli tror eg at de vennenne me våge å visa følelsene våras te, e de me kan stola på. Ekta vennar :)
Eg syns det e bra hvis me vise te vennenne våras koss me egentli har det, for kem ska ellers trøsta oss når me ikkje har det så bra? Å kem ska me dela gledene me når me har det fantastisk? Det e jo det me har vennar te! :D
D e vondt å se på et fjes du e gla i, som ikje ønske å visa deg at han/hu e trist.. D kan kanskje skada merr i et vennskap å holda inne enn å fortella, for å fortelle kosn en har d skape tillit:) Dette e jaffal någe av d eg tenke om det:)
åå, dåkke e så vise:) takk!
Post a Comment