Respekt for alle

Det er rart hvor ulike vi er. Noen er lyse, noen er mørke, noen er høye, noen er lave, noen er høylytte, noen er sjenerte, noen setter andre for mye foran seg selv, noen setter seg for mye foran alle andre, noen er glade, noen er triste... Det sistnevnde, og dette kommer kanskje som et sjokk, er noe som alle mennesker har litt begge deler av. Du tror kanskje eller håper at mennesker er så enkle at de er glade hele veien, men beklager for å knekke den teorien for deg... Vi har våre forskjellige dager med ulikt humør alikevel om meningene, holdningene, verdiene og grensene stort sett står fast på det samme gamle.

Det jeg merker er at når jeg en dag er lei meg for å ha knekt en negl eller bare sint og lei uten spesiell grunn er det SVÆRT få som kan godta at jeg ikke smiler å stråler heler tiden... Hvorfor? Jeg vet "livet skal være som en fest", men er det ikke lov å være lei seg? Jeg, som alle mennesker, har mine forskjellige dager og humør og IKKE MINST min bakgrunn og mine sår. Alle (likevel om du ikke er bevisst på det) har sine sår fra situasjoner, kommentarer, blikk, gjerninger... You name it... Og fleste parten av oss skaper en slags forsvarsmekanisme. Og det sier jeg fordi jeg er hovedforsvarmekanismekvinne nr 1:) Jeg kan ofte gå rundt å smile, fordi jeg vet folk forventer det. Men inderst inne er jeg kanskje redd, sint, flau eller lei meg... Andre igjen vil kanskje ta på seg en "jeg er overvinnelig"-drakt eller kanskje finne ting i livet å fokusere på for å slippe å forholde seg til problemene.

Og for den som kjente deg igjen i dette, husk at det er LOV Å SETTE GRENSER for deg selv. Det er helt menneskelig å føle at ting sårer, og da er det viktig at vi gir beskjed slik at folk vet om det å kan være litt obs. Du er verdt det, du er verdt å gi beskjed. For å forsvare det flotte som du har.

Men jeg skal komme til et poeng her... Det jeg i bunn og grunn mener er: Vær så snill å være forsiktig med hva du sier og gjør mot folk. Kanskje noen ikke tåler den morsomme spøken om de berømte blonde øyeblikkene HVER GANG den hører det. Jeg mener ikke at vi skal gå rundt på pinne og skuldrene opp til ørene i frykt for å såre andre, men bare vær litt forsiktig. Hovedbudet i bibelen er tross alt elsk din Gud og ELSK DIN NESTE SOM DEG SELV! Så la oss gjøre det, jeg vet iallefall jeg vil prøve å bli bedre.